mitt Rom er ditt Rom

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Site - specific theatre

Denne produksjonen er et resultat av kunstnerisk leder, Solvei Stoutland, sitt prosjekt i studiet ”Scenekunst i offentlig rom”, ved Teaterhøgskolen i Oslo 2015:   

Solvei: Det kollektive er noe jeg søkte å bringe inn i prosjektets kunstneriske uttrykk. Rekruttering av deltakerne gjorde jeg gjennom sosiale medier. Jeg begynte en tid i forveien å legge ut bilder av gamle historiske bygg som var revet. Jeg søkte å få i gang samtaler og et engasjement, og fikk umiddelbar respons på det jeg la ut.  

I dette prosjektet har jeg søkt å gå et steg videre bort fra regiteateret og mot et samskapingsteater hvor skillet mellom utøver og publikum blir mindre, og hvor publikum inviteres inn og kan ta aktivt del i produksjonen. Gjennom samtaler og aksjoner med skuespillere, musikere og publikum ønsket jeg: 

  • Å utforske fellesrommet, det rommet vi deler, det som vi kaller det offentlige rom. I dette rommet inviterte jeg mennesker til dialog og kunstneriske opplevelser.  

  • Å jobbe i grenseland mellom teater og performance.  

  • Å utforske seremonier eller ritualer i og rundt sosiale møter.  

  • Å finne ut av hvordan et offentlig rom kan tas i bruk. Det ikke-kommersielle sosiale rom.  

  • Å utforske scenekunst i offentlig rom som et frigjørende grep i kontrast til markedskreftenes kontroll.  

  • Å invitere til refleksjon rundt konsumsamfunnet og massemedienes gjennomslagskraft. 

  • Å finne ut av om reglene for felles bruk av byen kan endres; kan man ta vårt felles rom i bruk for andre ting enn det konvensjoner og regelverk gir plass for? 

 

Jeg søkte også å finne ut av om samtalen mellom kunstner og publikum kunne være selve verket, og siden prosjektet mitt skulle invitere til et aktivt møte mellom kunstner og publikum innledet jeg et pågående samarbeid med kunstnergruppene Soups and Stories (Meisfjord og Sætre) og Radio Hopes and Dreams. 

Dialogmøte i et lite intimt rom.  

Som en del av mine undersøkelser rundt det offentlige rom har jeg vært interessert i hvor lite og intimt et slikt rom kan være. I den forbindelse satt jeg opp en mongolsk Yurt i hagen vår, like utenfor Bergen sentrum. Det var i denne Yurten jeg inviterte til dialog. 18 personer deltok (aldersspredning fra 17 – 60 år, flere nasjonaliteter, begge kjønn, studenter, arbeidsledige, asylsøkere, kunstnere, samfunnsforskere). Først fikk deltakerne en liten innføring i intensjon og bruk av dialogmetoden. Jeg introduserte dem for prosjektet mitt, en te-seremoni ble gjennomført og dialogen tok form. Under dette møtet bredte det seg et glødende engasjement for byen vår og dens muligheter. 

KOSTE Prosesjon: Et symbolsk renselsesritual. Vi fei(r)et byen vår! 

Vi kostet og renset på steder der kommersen på udemokratisk vis har tatt seg til rette i byen. Prosesjonen ble gjennomført en lørdags ettermiddag. Alle iført sin fineste stas. Det var en særdeles regnfull dag, men ingen lot seg stoppe av det. Jeg delte ut røde piassavakoster til deltakerne. Først kostet vi rundt Vaskerelven 13 der to antikvariske trehus ble revet for 20 år siden. (Her har siden vært privat parkeringsplass) Så tegnet vi med kritt og hoppet Paradis på fortauet. Her kom folk begeistret ut fra nabobutikkene og filmet. Noe de har delt på #mitt Rom er ditt ROM. Videre kostet vi oss nedover Vaskerelven. I teaterparken laget vi et telt av presenning og inviterte publikum på te. Vi spurte forbipasserende om deres tanker om byen. Svarene vi fikk, ropte vi ut i ekko. Videre beveget vi oss ned mot Jonsvolskvarteret der det antikvariske Ekserserhuset og gammel trehusbebyggelse har måtte vike plass for et overdimensjonert bankbygg i glass og betong. Mange forbipasserende kastet seg inn i fei(r)ingen. Utenfor bankbygget inviterte vi forbipasserende til å hoppe sving. Forbausende mange ble med. En av aktørene fikk til og med ekteskapstilbud. Det siste og sterkeste inntrykket var ved prosesjonens avslutning i Nøstegaten der BIT teatergarasjen ble revet for snart 8 år siden. Her er nå høye hus under konstruksjon og mange arbeidere var i sving i husveggen. Vi hevet alle kostene våre mot dem og mot himmelen mens orkesteret vårt spilte en sørgemarsj. Ut fra et nabovindu stakk en mann en kost ut og ble dermed også deltaker i prosesjonen. Andre naboer sluttet seg også til prosesjonen og bygningsarbeiderne, svevende høyt over oss, filmet med sine smarttelefoner.  

You always forget something

Håkonshallen

Katastrofen

Morning Mood

Ingen stjerner ved inngangen til helvete

Café Templado

Trøbbel

iPanikk

Bergen Byspill 17. Mai

DSC_3990_1024
DSC_3983_1024
DSC_3982_1024
DSC_3978_1024
DSC_3977_1024
DSC_3976_1024
DSC_3975_1024
DSC_3971_1024
DSC_3965_1024
DSC_3963_1024
DSC_3957_1024
DSC_3959_1024
DSC_3953_1024
DSC_3951_1024
DSC_3946_1024
DSC_3944_1024
DSC_3943_1024
DSC_3939_1024
DSC_3938_1024
DSC_3937_1024
DSC_3936_1024
DSC_3934_1024
DSC_3926_1024
DSC_3924_1024
DSC_3923_1024
DSC_3904_1024
DSC_3921_1024
DSC_3914_1024
DSC_3900_1024

Apropos Teater

  • Facebook Black Round
  • Vimeo Black Round
DSC_3957_1024